Vedrørende underskriftskampanjen mot Nasjonalt kompetansesenter for CFS/ME

ME-foreldrene

Egentlig orker jeg ikke mer. 
Det å leve er så langt unna det livet var. Jeg prøver å lime sammen glimt av normalitet til et bilde av mening. Noen dager klarer jeg det fint. Ikke i dag.

DSC_0217

Jeg har alltid vært en sucker for hverdager. De pleide å være fulle av unger, katter, fotball, venner og kaos. Et herlig, lyst kaos, med  latter og gråt, krangling og fjas. Hverdager med kakao, turer i regnet, frustrasjoner, kikking på stjerner, arbeid, irritasjoner, nærhet og relasjoner. Og pannekaker.
Så fikk jeg ME (myalgisk encephalopati). Hverdagene slik jeg kjente de, forsvant. I løpet av få uker fikk jeg ubeskrivelige smerter, influensa, migrene og muskler som verket nonstop. Jeg ble utmattet av å dusje, gå opp trappa, kle på meg. Kronisk kvalme og svimmelhet, intoleranse for sanseinntrykk og en uforklarlig hjernetåke gjorde meg sengeliggende.
Hodet tenker ikke klart lengre.

Livet slik jeg…

Vis opprinnelig innlegg 420 ord igjen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s